Plasseringen i skogkanten gjorde at naturen strakte seg innover stedet og langsomt fortærte det, noe som intensiverte følelsen av glemsel og forfall og ga sterke assosiasjoner til død og forråtnelse. Som om stedet var en tingenes gravplass hvor klær og møbler var stedfortredere for menneskene vi bare ante nærværet av, og vitnet om objektets iboende tilstedeværelse av både personlige og universelle minner og historie. Synet av intime og personlige eiendeler som dyner og undertøy som var tråkket ned i søle eller dekket av mugg, ga oss en følelse av å være inntrengere og vitne til noe man ikke skulle ha sett. Som et åsted eller dødsbo hvor det private blir eksponert og degradert.
I en av campingvognene hadde en mann bodd inntil nylig da vi ankom stedet første gang. Han hadde tydelig oppholdt seg mest i sengen, som stod uopredd med dyne og pute som om beboeren bare var ute et øyeblikk og når som helst kunne komme tilbake. I enden av senga stod tv’en og en stor bunke dvd’er.  Dette var hans gjemmested, en trygg hule, og rundt senga hadde han alt han trengte.

A place of his own
En installasjon a Hanne Ekkeren og Yngvild Nergaard
Hanstholm Artspace 2019

               Sengedyr                                                                        

Back to Top